Min beste fotoshoot noensinne?

Torsdag denne uken hadde jeg en gyllen mulighet. Jeg tok bilder av en fantastisk flott modell, dette må jeg si var den beste shooten på lenge, om ikke den beste shooten jeg noensinne har hatt! 

La meg introdusere deg til meg, min erfaring som portrettfotograf og hvordan jeg kom i kontakt med modellen. Det hele startet for to uker siden. Jeg satt hjemme på kontoret, skulle til å legge meg da jeg kom over en video på YouTube. Videoen handlet om hvordan gå ut av sin egen komfortsone, og det å senere angre på noe man ikke har gjort. Dette var en video jeg måtte se, noe jeg gjorde. Etter jeg hadde sett denne videoen, satte jeg meg ned på Mac’en, lagde meg en god espresso og skrev et innlegg i flere modell-facebooksider. Innlegget var formulert som et spørsmål, om noen kunne vært interessert i en shoot, helt gratis. Der fikk jeg en veldig hyggelig kommentar, om at en mor med sin datter er interessert i en fotoshoot med meg. Min første tanke var; shit, hva har jeg gjort nå? Dette får jeg aldri til, jeg er jo en så dårlig fotograf. Kanskje jeg bare skal slette innlegget og ignorere meldinger jeg får? Nå i etterkant kan jeg med 100% sikkerhet si - godt jeg ikke trakk meg! 

Tilbake til torsdagen. En dag med svært varierende vær. Morgenen var det regn, og det var ikke meldt svært imponerende vær. Jeg setter meg i bilen, nervøs, skjelven og igjen vurderer å trekke meg i siste liten, si at jeg forsov meg eller ikke orket idag og at vi måtte forskyve. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Hvis man skal oppnå en prestasjon innenfor foto, hjelper det ikke å trekke seg - man må møte opp og ikke være redd for å by på seg selv. 

Jeg parkerte bilen, og sendte melding at jeg var fremme. Så ser jeg en bil kjøre inn på venstre side av meg. Der er dem, tenkte jeg. Jeg tar av meg solbrillene og henger dem på Tskjorten min. Ut av bilen, og prøver å overvinne frykten jeg alltid har hatt - hva vil hun si? Er jeg bra nok? Blir dem fornøyd? Blir dette kleint? 

Vi varmer så opp med et par bilder ved en graffiti-vegg. Fortsatt litt rusten, men etterhvert som jeg kommer meg inn i det igjen, modellen jobber kjempefint sammen med meg. Vi dro så til neste location. Et vann med en flytebrygge. Jeg kjenner at både modellen og jeg blir mer og mer komfortabel med hverandre. På siste location, tror det var den sjette eller syvende, trenger jeg bare se på modellen, så ser jeg smilet hennes komme frem og lyse opp hele sensoren på kameraet. 

Etter å ha blitt ferdig på shoot, og sett gjennom bildene, ble jeg imponert. Jeg ble imponert over meg selv og hva jeg har fått til, samt at jeg har gått ut av min egen komfortsone, men også utrolig stolt over modellen og hennes prestasjon. Hadde jeg ikke møtt opp - hadde jeg ikke opplevd dette! 

Budskapet mitt med denne historien er: Ikke trekk deg, kom deg ut av komfortsonen og gjør din greie! Tro meg, det er verdt det.

Tusen takk Madelen, jeg gleder meg til neste shoot!